Ependlarcykel

Ependlarcykel dateres tilbake til 1700-tallet og er en type sykkel som har vært brukt i Norge og andre nordiske land. Ordet "ependlarcykel" kan oversettes til "følger-sykkel" eller "kameratsykkel," og den ble opprinnelig utviklet som et sosialt transportmiddel for flere personer å sykle sammen. Vanligvis består en ependlarcykel av to til fire seter som er koblet sammen i en rekke, slik at rytterne kan sykle side om side eller i kjede, og dermed opptre som en gruppe.

Designet på ependlarcykler varierer, men de har ofte en robust ramme laget av tre, metall eller kombinasjoner av begge, og er utstyrt med ytre styret som gjør det mulig å kontrollere hele kjeden samtidig. De har ofte frie hjul, og noen modeller kan foldes sammen for enklere oppbevaring og transport.

Ependlarcykler ble populært blant barn og unge for deres sosiale aspekt, og de ble brukt i skole- og fritidssammenheng, spesielt i områder hvor det var lang avstand mellom bolig og skole. På 1900-tallet ble bruken av ependlarcykler mindre vanlig med fremveksten av individuelt eierskap til sykler og motoriserte kjøretøy, men de har siden opplevd en viss revitalisering som en miljøvennlig og sosial transportsombid.

I dag er ependlarcykler sjeldne og mest brukte som del av kulturelle eller historiske utstillinger, eller som små, kreative sykkelprosjekter. Deres unike design og sosiale aspekter gjør dem til et interessant emne innenfor historien om sykler og sosial samhandling i Norden.