Enkelvevet

Enkelvevet, eller enkle vev, er en betegnelse for vev som består av en enkel cellelag eller av en enkel type celler, i motsetning til flerlaget eller sammensatte vev. Begrepet brukes i både dyre- og plantebiologi og beskriver en grunnleggende, ofte tynn og funksjonell struktur som vanligvis er tilpasset spesifikke oppgaver som beskyttelse, sekresjon, diffusjon eller lagring.

I dyrebiologi er enkelvevet hovedsakelig representert ved enkel epitel. Enkel epitel dekker eller bekler overflater og hulrom i kroppen og deles etter celleformen: enkelt squus epitel (flate celler), enkelt kubisk epitel (firkantede celler) og enkelt sylindrisk epitel (høyere, stolpeformede celler). Eksempler: enkelt squus epitel i alveoler og blodårer, enkelt kubisk epitel i nyre-tubuli og enkelte kjertler, samt enkelt sylindrisk epitel i tynntarmen og i mange kjertler. Enkel epitel har vanligvis liten mellomrom mellom cellene og bidrar til diffusjon, reseptorfunksjon og kontrollert sekresjon.

I plantebiologi refererer enkelvev til grunnleggende vev som består av én celletype i en enkel struktur. De vanligste typene er parenkym, kollenkym og sklerenkym, som fungerer i foto­syntese og lagring (parenkym), støtte og fleksibilitet (kollenkym) samt mekanisk styrke (sklerenkym). Plantenes epidermis regnes ofte som en enkelvev fordi den utgjør et enkelt cellelag som beskytter og forhindrer uttørking; overflatelaget er ofte dekket av kutikula. Vaskulært vev i planter (xylem og phloem) er derimot et komplekst vev bestående av flere celletyper.

Enkelvev spiller en avgjørende rolle i form og funksjon hos både dyr og planter ved å tilby kontekstuell struktur og spesialiserte oppgaver.