Ekstrakapsulær

Ekstrakapsulær kataraktkirurgi (ECCE) er en øyelegekirurgisk teknikk der linsen fjernes samtidig som den bakre kapsel bevares, slik at en intraokulær linse (IOL) kan plasseres i bakrommet bak den bevarte kapselen. Den bakre kapselen fungerer som en støtte for IOL og bidrar til stabilitet av linseoptikk.

Prosedyren involverer vanligvis en scleral eller klar cornealinse-snitt og fjerning av linsen mens kapselen forblir intakt. Nøkkelfasen er fjerning av linsen enten som en hel enhet eller i fragmenter, etterfulgt av implantasjon av en PCIOL i bakkammeret (eller i sulkus hvis kapselstøtte ikke er tilstrekkelig). ECCE har tradisjonelt blitt brukt før phakoemulsifikasjon ble vanlig, og teknikken kan være relevant i situasjoner med svært tett katarakt eller begrensede ressurser.

Fordeler og bruksmønstre: Bevarelse av den bakre kapsel gir stabil støtte for IOL og god optisk plassering når kapselstøtte er mulig. ECCE kan være fordelaktig i forhold med tunge eller ujevne corneale forhold der andre metoder ikke er egnet. Ulemper inkluderer større snitt og rekonvalesens, potensiell induksjon av refraktiv astigmatisme på grunn av den større incisionsstørrelsen, samt risiko for kapselbrudd eller komplikasjoner som kan gjøre senere IOL-implantasjon mer utfordrende.

Komplikasjoner kan omfatte ruptur av bakre kapsel, vitreous loss, infeksjon, cystoidt makulært ødem og sekundær katarakt (kapselopasitet). I moderne praksis er ECCE mindre vanlig i velutstyrte områder, hvor phakoemulsifikasjon ofte foretrekkes; ECCE forblir imidlertid et viktig alternativ i visse kliniske situasjoner og ressursmessige kontekster.