Eksponeringsbracketing

Eksponeringsbracketing er en fotografiteknikk der man tar flere bilder av det samme motivet med ulik eksponering for å fange detaljer i både skygger og høylys som ikke lar seg registrere i en enkelt eksponering. Teknikken brukes ofte i scener med høy kontrast og gir et rammeverk for senere HDR-prosessering eller eksponering-sammenslåing.

Vanligvis består bracketet av tre bilder: undereksponert, korrekt eksponert og overeksponert. Antallet bilder og eksponeringsstegene (for eksempel ±1 eller ±2 EV) avhenger av motivet og verktøyene som brukes. Mange kameraer tilbyr Auto Exposure Bracketing (AEB) som automatisk tar serien.

Gjennomføring: aktiver AEB i kameraet, velg antall rammer og steg, og hold kameraet stille—et stativ anbefales. I de fleste kameraer justeres eksponeringen ved å endre lukkerhastigheten mens blenderen forblir konstant (eller ved hjelp av ISO-avvik i andre konfigurasjoner). Bracket-rammene må ofte tas i rask rekkefølge for å redusere scene-bevegelser.

Etter opptak blir bildene normalt lagt inn i HDR-programvare eller brukt i eksponering-fusjon for å skape et bilde med bred dynamisk rekkevidde. Prosessen kan kreve justering av tone-mapping og maskering for å unngå artefakter som hdr-ghosting fra bevegelser i motivet.

Vurderinger: eksponering bracketing krever stabilitet av montasje og forholdsvis rolig motiv. Det egner seg særlig for landskap, arkitektur og interiør med store kontraster; for scener med mye bevegelse andre teknikker kan være mer passende.