Eiendom

Eiendom, i norsk rett, betegner fast eiendom: land og de bygningene og andre permanente forbedringer som ligger på eller under jordens overflate, samt rettigheter som følger eiendommen, som servitutter og veirett. Løsøre er personlig eiendom som ikke er fast eiendom.

Fast eiendom kan være privat, kommunalt eller i borettslag og andre sameieformer. Eierskap og overdragelse reguleres av lovverk som avhendingsloven og bestemmelser om eierseksjon og sameie. Fast eiendom kan også være belastet av pant og andre heftelser.

Registrering av eiendom skjer i offentlige registre som grunnbok og matrikkel. Grunnboken dokumenterer eierskap, heftelser og rettigheter knyttet til eiendommen; matrikkelen gir opplysninger om grenser, adresse og bygningsdata. Overdragelse skjer ofte ved kontrakt og tinglysing, med oppgjør gjennom finansiering og oppgjørsforretning.

Verdi og beskatning er sentrale forhold i eiendom. Eiendomsskatt varierer mellom kommuner, og taksering brukes ved kjøp, salg og skatteformål. Verdien påvirkes av markedsforhold, beliggenhet og planlagt utvikling.

Regulering av arealbruk og bygging skjer i stor grad etter Plan- og bygningsloven og kommunale arealplaner. Slike rammer påvirker hva som kan bygges hvor, samt eiendommens verdi og bruksområder.