Domeneoppløsning

Domeneoppløsning er prosessen der et domenenavn oversettes til en IP-adresse slik at et nettverksprogram kan kommunisere med den aktuelle vertsmaskinen.

Når en klient prøver å få kontakt med for eksempel eksempel.no, sender en DNS-resolver i klientens nettverk en rekursiv forespørsel. Resolveren kontakter først rotnavne-serverne, deretter toppnivådomene-servere (.no), og til slutt eiernes autoritative navne-servere for domenet. Hver server svarer med pekere videre nedover eller med den endelige IP-adressen. Svarene cachelagres i en periode bestemt av postens TTL, slik at senere oppslag går raskere og belastningen på navneressursene reduseres.

Vanlige DNS-poster inkluderer A for IPv4-adresser, AAAA for IPv6, CNAME som peker ett navn til et annet, MX for e-post-servere, NS for navne-servere, samt TXT og andre typer. Resolveren bruker disse postene til å bygge riktig adresse og til å støtte andre tjenester som e-post og sikkerhet.

Det finnes rekursive og iterative oppslag. I praksis utfører de fleste brukernes resolvere rekursive oppslag: klienten ber resolveren gjøre hele oppslaget. Resolveren i sin tur kommuniserer med root- og TLD-servere og til slutt med autoritative navne-servere.

Sikkerhet og personvern påvirkes av DNSSEC, som signerer oppslag for å sikre integritet, og av krypterte transportlag som DNS over HTTPS (DoH) og DNS over TLS (DoT) for å beskytte mot avlytting og manipulering. Begge tiltak krever støtte og riktig konfigurering i domenene og klienter.

Utfordringer og feilkilder inkluderer feilkonfigurasjoner, caching-relaterte TTL-problemer og utdaterte svar. Oppslagshastigheten og påliteligheten avhenger av nettverk og riktig DNS-innstilling.