Diffusjonstokker

Diffusjonstokker er et begrep som brukes om små, inert staver eller markører som brukes for å visualisere diffusjon i væsker, geler eller faste stoffer. I undervisning og forskning brukes diffusjonstokker for å demonstrere hvordan et stoff sprer seg fra områder med høy konsentrasjon til områder med lav konsentrasjon, i samsvar med Fikks lover.

Typiske diffusjonstokker består av inert materiale, ofte glass eller polimert plast, og er utformet som tynne staver eller små kapsler som kan plasseres i en løsning eller gel. For å gjøre diffusjonen synlig, blir stokkene ofte farget eller inneholder en synlig markør som viser posisjonen til det diffunderende stoffet over tid. Frontens bevegelse måles vanligvis ved fotografering eller videoinnspilling, og diffusjonskoeffisienten D kan estimeres fra data som x^2 ≈ 2Dt i ett- eller smådimensjonale tilnærminger, avhengig av oppsettet.

Bruksområder inkluderer grunnleggende kjemi- og biologiundervisning, labøvelser i diffusjon og mikromaterialteknikker, samt som visuelle hjelpemidler i introduserende forskning. Begrepet kan også referere til visuelle eller invasive diffusionsmarkører i materialvitenskap, der lignende prinsipper gjelder for å studere dopant- eller atomdiffusjon i faste prøver. Det konkrete opplegget og materialvalget varierer mellom institusjoner.

Opprinnelsen til uttrykket er norsk og består av diffusjon + stokker (for staver). Læringsmålene er generelt å gi en intuitiv forståelse av diffusionsprosesser og av Fikks lover.