Diffraksjonsordensnummer

Diffraksjonsordensnummer, ofte betegnet med symbolet 'm', refererer til det heltalige tallet som angir posisjonen til et diffraksjonsspektrum i forhold til sentralmaksimumet. Når lys eller andre bølger møter en diffraksjonsgitter eller en spalte, brytes lyset opp i forskjellige retninger. Hver av disse retningene, eller "ordener", er karakterisert ved et diffraksjonsordensnummer. Sentralmaksimumet, som tilsvarer den retningen der lyset passerer uhindret, har et diffraksjonsordensnummer på m = 0. De lyseste flekkene på hver side av sentralmaksimumet kalles førsteordens maksima og har diffraksjonsordensnummer på m = ±1. Videre utover finnes andreordens maksima (m = ±2), tredjeordens maksima (m = ±3), og så videre. Høyere diffraksjonsordensnummer indikerer at lyset er avbøyd i en større vinkel. Plasseringen av disse ordnene avhenger av bølgelengden til lyset og avstanden mellom sporene i diffraksjonsgitteret. Diffraksjonsordensnummer er et sentralt begrep i forståelsen av diffraksjonsfenomener og brukes blant annet i spektroskopi for å analysere lyskilder basert på deres spektrale sammensetning.