Desibelverdier

Desibelverdier (dB) er en logaritmisk måte å uttrykke forhold mellom to størrelser på, ofte brukt for lydnivåer og elektriske signaler. En desibel er én tidel av et bel, og belen brukes sjeldent, mens dB-baserte målinger er standard i vitenskap og teknologi. Fordi skalaen er logaritmisk, gir små endringer i dB store endringer i det relative forholdet mellom størrelsene.

Forhold i effekt utgjøres som dB = 10 log10(P1/P0). For amplitude eller trykk brukes dB = 20 log10(X1/X0). I akustikk brukes lydnivået i dB SPL definert som 20 log10(p/p0), hvor p0 er referansetrykk i luft: 20 μPa. 0 dB SPL tilsvarer terskelhøring; større verdier angir høyere lydnivå.

Vanlige varianter inkluderer dB SPL for lydtrykk, dB(A) som vektlegger menneskelig hørsel ved ulike frekvenser, og elektroniske målinger som dBm (effekt), dBV eller dBμV (spenningsnivå). Disse variantene brukes i ulike fagfelt, og referanseverdiene varierer etter hva som måles.

Eksempler på typiske tall: 0 dB SPL er terskel for hørsel; ca. 30 dB er stille bakgrunnstøy; 60 dB er vanlig samtale; 85 dB vedvarende eksponering anses som grense for langvarig eksponering; 100–110 dB kan forekomme ved konserter eller kraftverktøy; 120–130 dB er ofte smertegrensen.

Desibelverdier angir relative verdier og ikke absolutte nivåer; en økning på 10 dB tilsvarer omtrent ti ganger større effekt og omtrent fordobling av oppfattet lydstyrke. Bruksområdene er mange, blant annet miljøakustikk, lydteknikk og telekommunikasjon.