Deformasjonsprosesser

Deformasjonsprosesser er produksjonsprosesser der et materiale utsettes for plastisk deformasjon for å endre form eller geometri uten materialfjerning gjennom kapping eller skjæring. Slike prosesser brukes bredt i metallindustrien og i andre materialgrupper, og de kjennetegnes av mulighet for høy presisjon, komplekse geometrier og kontroll av mekaniske egenskaper gjennom deformasjonshistorien.

Hovedkategorier er varmforming og kaldforming. Varmforming skjer ved temperaturer som øker duktiliteten og reduserer arbeidskraftbehovet, og lar store geometriske endringer gjennomføres. Kaldforming skjer ved eller nær romtemperatur og gir høy styrke og god dimensjonsnøyaktighet, men krever høyere krefter og kan begrense duktiliteten.

Eksempler på deformasjonsprosesser inkluderer smiing, valsing, ekstrudering, trekking (for tråd og rør), stansing og bøying. Prosessvalget avhenger av ønsket sluttform, toleranser, produksjonsvolum og materialegenskaper.

Viktige prosessparametere er temperatur, deformasjonshastighet, friksjon mellom arbeid og verktøy, og bruk av smøremidler. Materialforberedelse og verktøydesign er avgjørende for å unngå defekter som sprekker, krøll og tilbakebøyning.

Effekter på materialet inkluderer endringer i mikrostruktur og mekaniske egenskaper, som arbeidsharding og i varme prosesser omstrukturering av korn. Deformasjonsprosesser krever spesialverktøy og maskineri, og kvalitetskontrollen fokuserer på dimensjonsnøyaktighet, overflatekvalitet og riktig mikrostruktur.