Dataeklarasjon

Dataeklarasjon refererer til prosessen med å definere dataelementer i et datasystem, inkludert navn, datatype, størrelse eller lengde, standardverdier og begrensninger. Formålet er å etablere hva slags data som kan lagres, hvordan dataene organiseres og hvilke regler som gjelder for tilgang og validering.

I programmering innebærer en deklarasjon ofte at man introduserer et navn og en datatype uten nødvendigvis å tildele lagringsplass, avhengig av språk. I statisk typede språk kreves deklarasjoner for å fortelle kompilatoren hvilke variabler som finnes, for eksempel for C: int alder;. I dynamiske språk kan deklarasjoner være mindre eksplisitte, eller støttes av typehint.

I databaser og datamodellering kommer dataeklarasjon til uttrykk i datasetspråket eller DDL: CREATE TABLE i SQL definerer kolonner, typer og merkinger (NOT NULL, PRIMARY KEY). Dataordbøker og metadata registrerer attributter, betydning og relasjoner mellom dataelementer, noe som støtter datakvalitet og gjenbruk.

Riktig dataeklarasjon bidrar til dataintegritet, effektivt vedlikehold og portabilitet mellom systemer. Den støtter validering, feilsøking og dokumentasjon, og ligger til rette for data governance, inkludert navnekonvensjoner, versjonering og sporbarhet av dataelementenes opprinnelse og avledede verdier.

Typiske utfordringer inkluderer endringer i krav, behov for bakoverkompatibilitet, og behov for harmonisering av navn og typer på tvers av systemer. For å støtte dette brukes ofte en dataordbok, standardiserte datatypefamilier og tydelig dokumentasjon.

Se også: dataordbok, datamodellering, datastyring.