Cellekjerner

Cellekjerner er organeller i eukaryote celler som inneholder cellens genetiske materiale og styrer genetisk uttrykk. De beskytter DNAet, organiserer arvestoffet og koordinerer viktige prosesser som transkripsjon og DNA-replikasjon.

Strukturen består av en dobbel kjernemembran som omslutter kjernen. Den ytre membranen er ofte tilknyttet det endoplasmatiske retikulum og kan ha ribosomer. Den indre membranen er forankret i et nettverk av proteiner som gir mekanisk støtte. Mellom membranene ligger perinukleærrommet, og i kjernen finnes kjernemembranporer som regulerer transport av proteiner, RNA og ribosomer mellom kjernen og cytoplasma. Inne i kjernen ligger nucleolus, et område hvor ribosomal RNA-syntese og ribosommontasje starter.

Genomet består av DNA organisert som kromatin, bundet til histoner. Kromatin kan være i en aktiv form (euchromatin) for transkripsjon eller i tettpakket form (heterokromatin) og dermed lite tilgjengelig for lesing. Under celledeling kondenseres kromosomene til synlige strukturer. Transkripsjon og RNA-prosessering foregår i kjernen, inkludert capping, polyadenylering og splicing, før mRNA transporteres ut.

Kjernen er sentral i kontroll av cellesyklus og regulering av hvilke gener som uttrykkes. Transport inn og ut av kjernen skjer gjennom kjerneporene, ofte ved hjelp av kjernetransportproteiner som importiner og eksportiner.

Alle eukaryote celler har en kjerne, men enkelte celletyper mangler kjernen i visse utviklingsstadier (for eksempel modne røde blodceller hos noen arter). Under mitose brytes kjernen vanligvis ned i åpen mitose og gjenoppbygges etterpå; i andre organismer kan forløpene være annerledes. Feil i kjernelamina eller kjerneporer kan være forbundet med sykdommer som laminopatier og kreft.