Cellearvslinjer

Cellearvslinjer refererer til relasjonene mellom celler som stammer fra en felles forfedercelle og som danner et tre eller nettverk av avkomsceller med felles opprinnelse og ofte varige fenotypiske trekk. I utviklingsbiologi og medisin brukes kartlegging av cellearvslinjer for å forstå hvordan celler deler seg, differensierer og bidrar til dannelsen og vedlikeholdet av vev og organer, samt hvordan slike linjer opprettholdes i voksenvev og ved sykdom.

Metoder for å kartlegge cellearvslinjer inkluderer genetisk cellearvsporing, der celler som gjennomgår bestemte markeringer får varige spor i sine avkom. Moderne tilnærminger utnytter DNA-barcoding og CRISPR-basert lineage tracing for å registrere unike identifikatorer i flere generasjoner av celler. I tillegg kan naturlige mutasjoner og andre markører brukes som spor. Data fra enkelcelle-sekvensering og bildeanalyse gir grunnlag for å rekonstruere lineage-trær og klonenes historie ved hjelp av datamodeller og algoritmer.

Cellearvslinjer har bred anvendelse: i utviklingsbiologi for å følge tidlige cellefatebeslutninger; i stamcelleforskning og regenerativ medisin for å kartlegge differensieringsveier og vedlikehold av voksent vev; og i kreftforskning for å studere klonal evolusjon, heterogenitet og spredning av tumorceller. Begrensninger inkluderer begrenset oppløsning, merkingsfeil, samplingseffekter og utfordringer med å tolke komplekse og migrerende cellelinjer.

Fremtidige utviklinger forventes å forbedre oppløsningen, integrere multi-omics data og utvide anvendelser på nye modellorganismer og i klinisk sammenheng.