Celleadhesjonsmolekyler

Celleadhesjonsmolekyler (CAM) er proteiner som binder celler til hverandre eller til ekstracellulær matriks. De spiller en sentral rolle i vevens arkitektur, signalering og bevegelse, og er viktige i utvikling, sårtilheling og immunrespons. CAM-er kan være transmembrane eller gjenkjenne og binde andre CAM-er på naboceller eller på matriks.

De viktigste familiene av CAM-er er cadheriner, integriner, selektiner og den immunoglobulin-superfamilien (IgSF CAM-er). Cadheriner er Ca2+-avhengige og danner homotypiske bindinger mellom naboceller (adherens junctions). De kobles til cytoskjelettet via adaptorproteiner som cateniner. Integriner er heterodimere som binder ekstracellulær matriks og kobler seg til cytoskelettet innvendig, og de deltar i signaloverføring og cellerasten. Selektiner medierer transient rulling av celler, særlig leukocytter, langs endotelceller og spiller en rolle i hvite blodcellers migrasjon. IgSF CAM-er har varierte bindinger, ofte mellom ulike celletyper; eksempler er ICAM-1 og VCAM-1 som deltar i immunrespons og cellekommunikasjon.

Mekanismer: CAM-er danner adhesjonskomplekser som forankrer cellene til hverandre eller til matriks og samtidig aktiverer innvendige signalveier som påvirker celleform, migrasjon, vekst og overlevelse. Adaptorproteiner og cytoskjelettkoblinger er avgjørende for mekanisk styrke og signalering.

Betydning: CAM-er påvirker vevsmønster, organutvikling, immunitet og kreftmetastase. Endringer i CAM-ekspresjon eller funksjon kan føre til svikt i vevsintegritet eller overdrevet migrasjon. Eksempler inkluderer E-cadherin (CDH1) og ulike integriner (f.eks. α5β1).