Brundtlandkommisjonens

Brundtlandkommisjonen, formelt World Commission on Environment and Development (WCED), ble opprettet av De forente nasjoner i 1983 for å undersøke globale miljø- og utviklingstendenser og foreslå tiltak for bærekraftig utvikling. Kommisjonen ble ledet av Gro Harlem Brundtland, og besto av representanter fra regjeringer, næringsliv, akademia og sivilsamfunn fra ulike land. Hovedoppdraget var å utarbeide en helhetlig strategi som kunne fremskaffe økonomisk vekst samtidig som naturressurser og økosystemer ble bevart for fremtidige generasjoner, og en rapport skulle leveres i 1987.

I 1987 ble rapporten Our Common Future publisert. Den definerte bærekraftig utvikling som utvikling som møter dagens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoners evne til å møte sine egne behov. Den foreslo å integrere miljøvern og utviklingspolitikk, fremme globalt samarbeid og reformere institusjoner for å bedre styre miljø- og utviklingsspørsmål. Rapporten understreket behovet for teknologioverføring, finansiering og endringer i energibruk, industri, landbruk og transport, samt hensyn til bevaring av biologisk mangfold og reduksjon av fattigdom.

Av betydning for senere internasjonale prosesser har Brundtlandrapporten fått stor innflytelse. Den la grunnlaget for Rio-konferansen om miljø og utvikling i 1992 og Agenda 21, og har formet mange nasjonale planer for bærekraftig utvikling og miljøpolitikk rundt om i verden. Kritikk har blitt reist mot begrepet bærekraftig utvikling for å være bredt og lite operasjonelt, men dens begrep har i stor grad preget internasjonal politikk de påfølgende tiårene.