Bruketterfrigjøring

Bruketterfrigjøring er et begrep innen digital rettferdighet og teknologi som beskriver arbeidet med å frigjøre sluttbrukere fra begrensninger som hindrer kontroll over teknologi, data og tjenester de bruker. Hovedideen er at brukere skal kunne kjøre, studere, modifisere og videreformidle programvare, og at data enkelt kan flyttes mellom tjenester og plattformer.

Begrepet har røtter i åpne kildekode- og fri programvare-bevegelser, og står i nær relasjon til prinsipper om digitalt selvstyre og personvern. I Europa og Norge er det nært knyttet til friheten til å velge tjenester, dataportabilitet og åpenhet om hvordan data behandles, i tråd med GDPR og offentlige digitaliseringsstrategier.

Viktige prinsipper inkluderer brukerautonomi, åpenhet, interoperabilitet, dataportabilitet, personvern og sikkerhet, samt ansvarlighet og transparens. Bruketterfrigjøring vektlegger også åpne standarder, åpne filformater og mulighet for desentralisering av tjenester for å redusere leverandørinnsikt og låsing.

Praksis kan omfatte bruk av åpen kildekode og åpne lisenser som lar andre kjøre og modifisere programvaren, dokumenterte API-er og dataformater som letter eksport og import, og design som støtter offline arbeid og brukerkontroll over innsamlet data. Offentlige institusjoner og privat sektor kan fremme bruk av portabilitetsverktøy, standardiserte grensesnitt og transparens om datainnsamling.

Kritikk peker på kostnader, teknisk kompleksitet og risiko for fragmentering hvis standarder ikke følges. Likevel ses bruketterfrigjøring av mange som et bidrag til innovasjon, konkurranse og innbyggernes rett til digital selvbestemmelse.

Se også: digitalt selvstyre, åpen kildekode, dataportabilitet, interoperabilitet, personvern og GDPR.