Brukermodusdrivere

Brukermodusdrivere, eller brukerromdrivere, er drivere som kjører i brukermodus i stedet for i kjernen. De håndterer ofte tilgang til maskinvare eller virtuelle enheter, men kommuniserer med operativsystemet via et begrenset grensesnitt som gir nødvendige ressurser uten å kjøre i kjernen. Dette gir isolasjon mellom driveren og resten av systemet.

Hovedforskjellen mellom brukermodusdrivere og kjernemodusdrivere er hvor de kjører og hvordan de kommuniserer med maskinvaren. Brukermodusdrivere kjører i separate prosesser, noe som begrenser skadeomfanget ved feil og gjør utvikling og testing enklere. Kjernemodusdrivere har direkte tilgang til maskinvaren og kjernen, noe som gir lavere latency og høyere ytelse, men også større risiko for systemkrasj ved feil.

Fordeler med brukermodusdrivere inkluderer bedre stabilitet og sikkerhet, siden feil i driveren ikke nødvendigvis påvirker hele kjernen, samt enklere utvikling, testing og oppdatering. Ulempene inkluderer ofte høyere kommunikasjonskostnader mellom brukerrom og kjernen, noe som kan føre til økt latens og lavere ytelse, samt begrenset tilgang til visse maskinvareressurser som krever kjernemodifikasjoner.

Brukermodusdrivere er vanlige i plattformer som Windows (UMDF), Linux (UIO-rammeverk for brukermodus I/O), og macOS (DriverKit). De brukes typisk for perifere enheter og mindre komplekse enheter hvor isolasjon og enkelhet veier tyngre enn maksimal ytelse. Development og distribuering av slike drivere innebærer ofte streng signering, sikkerhetshensyn og IPC-basert kommunikasjon med kjernen.