Bremsefordeling

Bremsefordeling, eller bremsebalanse, beskriver hvordan bremsesystemets kraft fordeles mellom forhjulene og bakhjulene under nedbremsing. Den angir hvor stor andel av den totale bremsekreften som går til hver aksel. I praksis er frontakselen vanligvis ansvarlig for mesteparten av bremsingen, fordi vekten overføres mot fronten ved nedbremsing og dermed øker lasten og grepet på forhjulene.

De viktigste mekanismene for å regulere bremsefordelingen er hydrauliske og elektroniske. På en tradisjonell bil består systemet av en tandemmastercylinder, bremsecalipere og bremseledningene til både foran og bakhjulene, samt en bremsefordelingsventil som i noen kjøretøy begrenser trykket til bakbremsene. Moderne biler bruker også elektroniske systemer som Electronic Brake Distribution (EBD) for å justere trykket til hvert hjul basert på sensordata fra ABS og dekkgrep. Noen kjøretøy har brake-by-wire eller andre elektroniske styringsløsninger som lar føreren eller kjøretøyet sette en frembrakt balanse mellom akslene.

Verdier for bremsefordelingen varierer med kjøretøystørrelse, vektfordeling, drivverk og kjøreforhold. En vanlig pekepinn for personbiler er omtrent 60–70 prosent av bremsene til frontakslen og 30–40 prosent til bakakslen. Biler med spesiell vektfordeling, sportskarakter eller bruksområder som banekjøring kan ha justerbar eller annerledes fordeling. Feil bremsebalanse kan gjøre bilen ustabil under nedbremsing, spesielt i våte eller glatte forhold, eller føre til overdreven undervogning eller bakhjulslock.

Sikkerhet og ytelse kobles tett til korrekt bremsefordeling, og moderne kjøretøy bruker en kombinasjon av mekaniske ventiler og elektroniske kontrollsystemer for å oppnå optimal balanse under varierende kjøreforhold.