Brannvannskilde

Brannvannskilde, i norsk brannvernterminologi, er en vannkilde som brukes av brannvesenet for å få vann under slukking av branner. Hovedformålet er å sikre tilstrekkelig vannmengde og trykk i hele utrykningsområdet, slik at slukningsinnsatsen ikke blir hindret av utilstrekkelig vanntilførsel fra det offentlige vannnettet eller fra private anlegg.

Brannvannskilder kan være offentlige (tilknyttet det kommunale vannettet og de offentlige brannledningene), private (brannvannstasjoner, private branngater eller lagringsbeholdere hos eiendomsinnehaveren) eller naturlige/baserte på fjernlagre som brønner, dammer eller innsjøer. I mange bygg er brannvann forsørget av en kombinasjon av disse, ofte med pumper og reservekilder for å opprettholde trykk og tilgjengelighet ved behov.

Etterspørsel og kapasitet skal være tilpasset bygg- og brannfaglige krav, og skilden må være tilgjengelig for brannvesenet under utrykninger. Det stilles krav til at kilden er beskyttet mot forurensning, har regelmessig vedlikehold, testing og inspeksjon, og merkes tydelig. Dokumentasjon og fysisk tilgang er ofte nødvendig i brannvernplaner og tilsyn.

Regulering og praksis varierer mellom kommuner, men generelt er brannvannskilde en sentral del av bygg- og brannsikkerhet. Planlegging av nødvendige brannvannkilder skjer tidlig i prosjektet, og eksisterende kilder må operasjonaliseres og vedlikeholdes for å møte krav fra brannmyndigheter.