Blodglukosenivå

Blodglukosenivå refererer til konsentrasjonen av glukose i blodet. Verdien måles vanligvis i millimol per liter (mmol/L), og ved laboratorieprøver brukes ofte plasma glukose. For hjemmebruk måles glukose i kapillært blod med et glukometer, og verdier oppgis også i mg/dL (1 mmol/L tilsvarer omtrent 18 mg/dL).

Normalområde og diagnostiske grenser kan variere noe mellom retningslinjer. Hos et raskt friskt individ ligger faste glukoseverdier ofte mellom omtrent 3,9 og 5,5 mmol/L (70–99 mg/dL). To timer etter en oral glukosebelastning (OGTT) er normalt under rundt 7,8 mmol/L (140 mg/dL). Fasteglukose på cirka 7,0 mmol/L eller høyere, eller en 2-timers verdi som overstiger omtrent 11,1 mmol/L (200 mg/dL) ved gjentatte tester, brukes ofte som diagnostiske kriterier for diabetes. HbA1c gir et gjennomsnittlig blodsukker over de siste 2–3 månedene; normalt under 5,7%, prediabetes 5,7–6,4%, diabetes ≥6,5% (temaet kan også brukes i IFCC-enheter).

Avvik i blodglukose kan skyldes hypoglykemi (for lavt nivå) eller hyperglykemi (for høyt nivå). Symptomer og risiko varierer med individet og situasjonen. Blodglukosenivå påvirkes av matinntak, fysisk aktivitet, sykdom, stress, medisiner og graviditet. For diabetesovervåking brukes ofte daglige selvmålinger og HbA1c for å vurdere langsiktig kontroll.