Bioetanolproduksjon

Bioetanolproduksjon er prosessen der etanol fremstilles fra biomasse ved gjæring av sukkerarter og/eller omdanning av stivelse og cellulose til alkohol, etterfulgt av destillering og dehydrasjon for å oppnå drivstoffkvalitet. Råstoffene deles ofte inn i førstegenerasjons (1G) og andregenerasjons (2G). 1G-etanol utvinnes hovedsakelig fra sukkerholdige planter som sukkerrør, sukkerbete og mais ved gjæring av tilgjengelige sukkerarter. 2G-etanol bruker lignocellulosisk biomass som halm, trevirke og avfall; disse råvarene krever forbehandling og enzymatisk hydrolyse for å bryte ned cellulose og hemicellulose før gjæring.

Prosesskjeden innebærer ofte forbehandling av råvaren for å gjøre den mer tilgjengelig, hydrolyse for å frigjøre glukose, gjæring av sukker til etanol, etterfulgt av destillering for å konsentrere etanolen og en dehydrasjon eller azeotropisk destillering for å oppnå drivstoffkvalitet. Biprodukter som DDGS (distillers grains) fra 1G og ligninrike biprodukter fra 2G kan tiltrekke seg verdier i dyrefôr og energiintensiv anvendelse.

Miljømessig kan bioetanol minske avhengigheten av fossile drivstoff og redusere visse klimagassutslipp, men effekt og bærekraft varierer betydelig med råvarevalg, produksjonsmetoder og areal- og vannforbruk. Alkoholproduksjon påvirkes av landbrukspolitikk, støtteordninger og markedskrefter. Globale mønstre viser viktig produksjon i Brasil og USA, med voksende fokus i Europa, Asia og andre regioner, der både mat- og bærekraftaspekter diskuteres i politikk og handel.