Beväpning

Bevæpning er prosessen med å anskaffe og utruste aktører med våpen og evnen til å bruke dem. Begrepet kan referere til militær kapasitet hos en stat, opplæring og utrustning av soldater, eller sivil bevæpning som jakt- og sportsvåpen. Bevæpning omfatter produksjon, import og eksport av våpen, lisensiering, lagring og håndtering.

Historisk har våpenutviklingen formet politikk og konfliktmønstre. Fra tidlige redskapsvåpen til kruttbaserte våpen, og deretter industrialisering og masseproduksjon, har bevæpning drevet teknologisk utvikling, militær strategi og internasjonal rivalisering. Etter den kalde krigen har spredning av våpen fortsatt vært betydelig, med framveksten av nye teknologier som droner, sensorteknologi og avanserte systemer.

Aktører og former: stater, militære og politistyrker, og i sivile sektorer jakt- og sportsvåpen. Bevæpning skjer gjennom produksjon, handel, overføring mellom land og anskaffelser. Bevæpning innebærer også lagring, vedlikehold og logistikk til forsyningskjeder.

Internasjonale rammer inkluderer Arms Trade Treaty (ATT) som regulerer kommersiell våpenhandel, og regionale/multilaterale kontrollregimer som Wassenaar-Arrangementet og MTCR. I Norge reguleres bevæpning av våpenloven, lisensiering, bakgrunnssjekk og oppbevaringskrav, samt rapportering og kontrollmekanismer.

Etiske og sikkerhetsmessige spørsmål knytter seg til risiko for misbruk, konfliktforsterkning og sivile tap. Regulering søker å balansere sikkerhet, menneskerettigheter og humanitære hensyn gjennom avrustning, kontroll av handel og ansvarlig våpenforvaltning.