Beslutningsregimer

Beslutningsregimer refererer til systemet av regler, prosedyrer og normer som styrer hvordan kollektive beslutninger tas innen en politisk enhet eller organisasjon. Begrepet brukes i politisk teori, offentlig forvaltning og bedriftsstyring for å beskrive hvordan makt og ansvar fordeles, hvilke organer som har myndighet til å beslutte, og hvilke mekanismer som former prosessen. Et beslutningsregime angir blant annet hvem som kan fatte beslutninger, når beslutninger tas, hvilke krav til informasjonsgrunnlag som gjelder, og hvilke prosesser som sikrer og kontrollerer ansvarlighet.

Viktige dimensjoner er graden av sentralisering versus desentralisering, og hvor formelle eller uformelle reglene er. Beslutningsregimer avgjør beslutningsregler, som enstemmighet, flertall eller kvalifisert flertall, samt hvilke arenaer og veto-makter som kan blokkere forslag. Agenda-innstilling og informasjonsflyt påvirker beslutningens kvalitet og legitimitet. Regimene kan være formelle og regelbaserte eller mer uformelle, og de kan operere på nasjonalt, regionalt eller internasjonalt nivå.

Beslutningsregimer påvirker politiske resultater ved å skape stabilitet og legitimitet eller ved å forårsake fastlåsing. De er sentrale for reformhastighet, policyinnhold og implementering. Eksempler inkluderer nasjonale regimer med enstemmighetskrav for visse beslutninger, parlamentariske systemer med flertallsregler, og multilaterale organer der avgjørelser krever kompromisser.