Benkeforbrukere

Benkeforbrukere er en betegnelse som brukes i urbane studier for å beskrive personer som ofte bruker offentlige benker som en sosial og funksjonell arena i byrommet. Begrepet refererer til en mønsterbasert måte å bruke tid og rom på, der benkene fungerer som knutunkter for hvile, observasjon, samtaler og møter. Benkene gir tilgang til plass og fasiliteter i nærområdet og kan inngå i små, uformelle tjenester og handelsdrift i nærheten.

Ordet er sammensatt av benk og forbrukere og har blitt brukt i faglitteratur om offentlig rom og byliv. Etter hvert som publikumrom har utviklet seg, har begrepet blitt et verktøy for å beskrive hvordan byrommets fysiske innretninger påvirker bruksmønstre og sosial interaksjon.

Historisk oppstod bruken av termen i tidlig 2000-tall i urbanistisk forskning som et hjelpemiddel til å analysere offentlige roms funksjon i hverdagslivet. Den ble særlig brukt i studier av hvordan mennesker organiserer tid og sosial kontakt i og rundt benker i byfeltet.

Benkeforbrukere kjennetegnes av et variert aldersspektrum og forskjellige livsstiler, men felles er avhengigheten av et tilgjengelig og trygt møtested i det offentlige rom. Dette har implikasjoner for byplanlegging og design av benker: tilgang til skygge, belysning, sittekomfort og universell utforming bidrar til inkluderende bruk. Offentlige myndigheter kan måtte vurdere regler rundt oppholdslengde og kommersiell aktivitet, samt vedlikehold, for å opprettholde trygghet og trivsel for alle.

Se også: offentlig rom, byplanlegging, offentlige benker, urban sosiologi.