Behandlingsalternativene

Behandlingsalternativene er de ulike måtene man kan behandle en sykdom eller tilstand på. De omfatter farmakologiske behandlinger (medikamenter), kirurgiske inngrep, medisinske prosedyrer, livsstilsendringer, støttende og palliative tiltak, samt eksperimentell eller klinisk forskningsbasert behandling og rehabilitering.

Valgene bygger på kunnskapsgrunnlag fra kliniske retningslinjer og forskning, pasientens individuelle helse og sykdomsstadium, bivirkningene, forventet effekt, samt kostnader og tilgjengelighet. Helsepersonell vurderer fordeler og risikoer ved hvert alternativ og deler disse vurderingene med pasienten for å tilrå passende behandlinger.

Beslutningen skal være informert og deltakerbasert. Pasienter oppmuntres til å uttrykke preferanser og livssituasjon, mens helsepersonell gir tydelig informasjon om hva hver behandling innebærer, forventet effekt, bivirkninger og alternativene. Informed consent og dokumentasjon er sentrale prinsipper i beslutningsprosessen.

Behandlingsalternativer varierer mellom tilstander og mellom land eller regioner, og evidensen kan være usikker eller under utvikling. Tilgjengeligheten og kostnadene kan påvirke hvilke alternativer som tilbys. Behandlingen kan endres over tid i takt med ny forskning og pasientens behov.

Eksempelvis kan kreftbehandling omfatte kirurgi, kjemoterapi og/eller strålebehandling; ved kroniske sykdommer kan en kombinasjon av livsstilsendringer og legemidler være aktuelt.