Befolkningsområder

Befolkningsområder er geografiske områder der mennesker bor, og begrepet brukes i demografi, regional utvikling og arealplanlegging for å beskrive hvordan en befolkning er fordelt over et lands eller en regions areal. Områdene inkluderer byer, tettsteder, landsbyer og landlige bosettinger, og grensene mellom dem kan være flytende og avhenge av definisjonen som benyttes av myndigheter eller statistiske etater. Ofte er begrepet knyttet til kontinuerlig bygningsmasse og til lokale serviceområder, snarere enn politiske grenser.

Ulik praksis gjelder for hvordan befolkningsområder avgrenses. Noen systemer definerer urbane områder ut fra befolkningsgrunnlag og tetthet, mens andre bruker byggelinjer og avstand mellom bygninger som kriterier. I praksis brukes befolkningsområder for å analysere konsentrasjon og vekst, tilgang til infrastruktur og tjenester, og miljøpåvirkning.

Nøkkelindikatorer inkluderer befolkningstall, befolkningstetthet, aldersstruktur, boligmiks og tilgang til tjenester som helse, utdanning og transport. Globale trender viser økende andel av befolkningen i byområder i de fleste regioner, samt urbanisering, suburbanisering og aldring i mange land. I noen områder opplever man også rural avfolking, som påvirker lokalt tjenestetilbud og arbeidsmarked.

Befolkningsområder brukes i planlegging og politikk for å fordele ressurser, planlegge infrastruktur, og håndtere naturkatastrofer og miljøutfordringer. Begrepet varierer i bruk og definisjon mellom land og organisasjoner, men står sentralt i forståelsen av hvordan mennesker lever og bruker land.