Batterikapasitet

Batterikapasitet refererer til den maksimale ladningen et batteri kan lagre. Den måles vanligvis i ampere-timer (Ah) eller milliampere-timer (mAh) for små celler, og i wattimer (Wh) eller kilowattimer (kWh) for energien som lagres. Forholdet mellom kapasitet og energi er omtrent Wh = nominell spenning × Ah, og gir en pekepinn på hvor mye energi batteriet kan levere før det er tomt.

Kapasiteten oppgis ofte som nominell kapasitet ved spesifisert avladningshastighet og temperatur (for eksempel en bestemt C-rate). For eksempel et batteri på 2 Ah ved 3,7 V har omtrent 7,4 Wh nominell energi. Faktiske verdier påvirkes imidlertid av avladningshastighet, temperatur og aldring.

Faktorer som påvirker faktisk kapasitet inkluderer aldring og antall sykluser, temperatur og dybde avladning (DoD). Høye eller lave temperaturer reduserer kapasiteten. Økende antall sykluser bryter ned elektrodene, og dyp avladning gir ofte kortere levetid.

Ulike kjemier har ulike energitetthet og krav. Vanlige typer er litium-ion (Li-ion), litiumjernfosfat (LiFePO4), nikkel-metall-hydrid (NiMH) og blysyre. Li-ion har høy energitetthet og brukes i mobiltelefoner og elbiler; LiFePO4 har lavere energitetthet men bedre sikkerhet og lengre liv, mens blysyre er billig og robust for større energilagring.

Måling og bruk: kapasitet beskriver hvor mye ladning som lagres, mens energimengde og effekt beskriver hvor raskt og hvor mye energi som kan leveres. Begreper som SOC (state of charge) og SoH (state of health) er viktige for å vurdere gjenværende drift og behov for utskiftning. Tester følger standarder, for eksempel IEC 61960, som angir nominell kapasitet ved spesifisert avladningshastighet og temperatur.