Avskrivningsbelopp

Avskrivningsbeløp er den delen av anskaffelseskostnaden til et varig driftsmiddel som kostnadsføres i resultatregnskapet i løpet av årene eiendelen er i bruk. Dette beløpet gjenspeiler slitasje, forringelse og teknologisk foreldelse, og er en ikke-kassastrøm. Avskrivninger bidrar til at kostnaden knyttet til eiendelen matches mot inntekter i samme periode.

I regnskapsmessig sammenheng følger avskrivninger vanligvis prinsippene i gjeldende regnskapsstandarder, og de kan være underlagt skattemessige regler som begrenser eller spesifiserer hvor mye som kan avskrives i et gitt år. Forskjellen mellom regnskapsmessig avskrivning og skattemessig avskrivning kan påvirke både resultat og skattekostnad.

De vanligste avskrivningsmetodene er lineær avskrivning, saldo- eller nedskrivningsbasert avskrivning og produksjonsbasert avskrivning. Lineær avskrivning fordeler kostnaden jevnt over den forventede levetiden: avskrivningsbeløpet per år er (anskaffelseskost - restverdi) delt på forventet levetid. Ved saldoavskrivning beregnes årlige avskrivninger som en prosentandel av bokført verdi ved starten av året, ofte med høyere avskrivningsgrad i de tidlige årene. Produksjonsbasert avskrivning knytter beløpet til faktisk bruk av eiendelen, og beregnes som (anskaffelseskost - restverdi) × (brukte enheter i perioden / estimerte totale enheter).

Ved endringer i forutsetninger om nyttig liv eller restverdi justeres avskrivningene fra det tidspunkt endringen gjelder. Ved salg eller avhending av eiendelen stoppes avskrivningene og eventuell gevinst eller tap føres i resultatet.

Eksempel: Kostpris 500 000, restverdi 50 000, forventet levetid 10 år. Lineær avskrivning blir (500 000 - 50 000) / 10 = 45 000 per år.