Arkiveringsverktøy

Arkiveringsverktøy er programvare eller tjenester som brukes til å bevare digitale objekter over lang tid og gjøre dem tilgjengelige i fremtiden. De er sentrale i arkiv-, bibliotek- og forvaltningssektoren, der krav til dokumentasjon, sporbarhet og langsiktig tilgjengelighet er viktige. I motsetning til vanlig sikkerhetskopiering fokuserer arkiveringsverktøy på bevaring av integritet, formatstabilitet og tilpasning til kravene i digital bevaring over tid.

Hovedfunksjoner og arbeidsflyt

Arkiveringsverktøy støtter vanligvis innhenting (ingest) av filer og metadata, identifisering av filformater, konvertering eller normalisering av arkivobjekter, og pakking av objects i bærekapasiteter som BagIt eller andre emballasjer for bevaring. De registrerer og beholder preservasjonsmetadata (for eksempel PREMIS og METS), bevaringsinformasjon om rettigheter, provenance og versjonshistorikk, og genererer integritetsauditspor (hashverdier) for fixity-sjekk. Verktøyene kan også tilby tilgangssøking, migrasjons- eller emulasjonsstrategier, samt lagringsabstraksjon og integrasjon med lagringssteder (lokalt, i skyen eller hybride løsninger).

Typiske typer og eksempler

Verktøyene finnes som åpne løsninger, kommersielle produkter eller skybaserte tjenester, og kan være del av større digitale bevaringssystemer. Eksempler på kjente retninger inkluderer Archivematica (åpen kildekode), Preservica (kommersielt), og ulike verktøy som støtter packaging som BagIt og metadatastandarder som METS, PREMIS og Dublin Core.

Utbredte bruksområder og utfordringer

Arkiveringsverktøy brukes av offentlige organer, nasjonale arkiver, biblioteker og store institusjoner for å sikre langsiktig bevaring av dokumenter, bilder, e-post og multimediainnhold. Utfordringer inkluderer kostnader, behov for kompetanse, kompleks implementering, samt kontinuerlig tilpasning til teknologisk utvikling og regelverk.

---