Antidopingregelverk

Antidopingregelverk er det regelverket som styrer antidopingarbeidet i idrett, med sikte på å sikre rettferdig konkurranse og utøveres helse. Det sentrale rammeverket er Verdens antidoping-kode (World Anti-Doping Code), vedtatt og vedlikeholdt av World Anti-Doping Agency (WADA). Koden fastsetter hva som er forbudt av stoffer og metoder, prosedyrene for dopingkontroller og hvilke sanksjoner som kan ilegges ved regelbrudd. For å sikre ensartet anvendelse i hele verden implementeres regelverket nasjonalt gjennom nasjonale antidopingorganisasjoner (NADO). I Norge er Antidoping Norge ansvarlig for implementering og håndheving i samarbeid med idrettsorganisasjonene og offentlige myndigheter.

Regelverket omfatter blant annet forbudte stoffer og forbudte metoder, med kategorier for når de er forbudt hele tiden eller i konkurransen. Dopingkontrollprosesser inkluderer prøvetaking (urin og/eller blod), prøvehåndtering og analyse i godkjente laboratorier. Therapeutic Use Exemption (TUE) gir tillatelse til bruk av visse medisiner når medisinsk behov foreligger under streng kontroll. Utøvernes plikt til å opplyse om oppholdssted og tidspunkt for prøver (whereabouts) og registrering i testingprogrammet er også en del av regelverket. Ved brudd på reglene kan man få antidopingregelbrudd (ADRV), som kan medføre sanksjoner som bortfall av konkurranse, midlertidig eller permanent utelukkelse, og rettsmidler via klage til CAS eller annen domstol. Utdanning og forebygging utgjør også en viktig del av arbeidet med antidoping.

Antidopingregelverket oppdateres regelmessig for å reflektere vitenskapelige fremskritt og endringer i norsk og internasjonal rett. Implementeringen skjer gjennom tett samarbeid mellom idretten, nasjonale myndigheter og WADA-regelverket, med mål om å opprettholde rettferdig spill og helsefokus.