Ansvarliggjøring

Ansvarliggjøring er prosessen der ansvar for beslutninger, handlinger og deres konsekvenser tydeliggjøres og fordeles blant individer, organisasjoner eller institusjoner. Begrepet brukes særlig i offentlig forvaltning, privat sektor og utviklings- og sikkerhetspolitikk, og innebærer ofte at krav, myndighet og konsekvenser knyttes sammen gjennom styringssystemer, rapportering og evaluering.

I praksis skjer ansvarliggjøring gjennom mekanismer som transparenthet, regelverk, tilsyn, resultatmåling, revisjon, kontraktsstyring og resultatbasert finansiering. Målet er å øke etterlevelse, effektivitet og tillit ved å gjøre hvem som har ansvaret for hva synlig og håndterbart.

Anvendelse og konsekvenser: Innen offentlig sektor brukes ansvarliggjøring for å forbedre budsjettdisiplin, leveringskvalitet og politikkutforming. Innen privat sektor er corporate governance og risikostyring sentrale bestanddeler. I utviklings- og kriminalomsorgssammenheng blir ofte ansvarliggjøring brukt for å fremme selvstendighet og aktiv deltakelse hos borgere eller klienter, samtidig som insentiver og sanksjoner brukes for å styre atferd.

Debatten rundt ansvarliggjøring tar for seg balansen mellom individets ansvar og strukturelle forhold, risiko for overvåkning og blame culture, samt faren for at ansvarliggjøring blir et verktøy for å flytte ansvaret for systemiske problemer nedover i organisasjoner og befolkningen. Tilhengere peker på bedre resultater og åpenhet, kritikere på risiko for skjevvridning og overfokusering på enkeltilfeller.