Anklageanklagelse

Anklageanklagelse er et sammensatt ord som ikke har etablert betydning i norsk rettspraksis. Det er ikke et standard juridisk begrep i offisielle dokumenter, og bruken er svært begrenset til journalistikk, språkdebatter eller lek med ord. I formelle sammenhenger vil man normalt bruke enten anklage eller anklagelse, avhengig av hvilken betydning man ønsker å uttrykke.

For å skille mellom de grunnleggende begrepene kan man i norsk kriminalrett ofte møte følgende distinksjoner: Anklage refererer til handlingen å gjøre en påstand om at en person har begått en straffbar handling, eller til selve den formelle påtalemyndighetens beslutning om å føre en sak. Anklagelse betegner selve påstanden eller den dokumenterte anklagen mot en person, altså innholdet i det som framlegges mot tiltalt.

Anklageanklagelse brukes derfor primært som et språklig fenomen, ikke som en teknisk juridisk term. I praksis vil uttrykket ofte fremstå som et ordspill eller en feilstavning i medier som ønsker å forenkle eller humoristisk understreke at en sak involverer flere lag av beskyldninger eller en prosess hvor en ansatt har blitt anklaget av andre. Når man ønsker presis betydning i rettslige eller akademiske sammenhenger, anbefales det å bruke de tydelige termene anklage eller anklagelse, eller å beskrive forholdene mer konkret, for eksempel som 'den formelle påtalemyndighetens anklage mot Tiltalte' eller 'innholdet i anklagen mot Tiltalte'.

Etymologi: Begge deler kommer fra norrøne og germanske røtter knyttet til å beskylde eller pålegge ansvar. Se også norsk kriminalprosess, tiltale og påtalemyndighet.