Angiografiske

Angiografiske refererer til teknikker og prosedyrer som brukes for å avbilde blodårer ved hjelp av angiografi. Begrepet stammer fra angiografi, som innebærer visualisering av karene ved å injisere et kontrastmiddel og ta bilder med røntgen, CT eller MR. Angiografiske metoder kan være invasive eller ikke-invasive og brukes til å kartlegge vaskulære strukturer og avvik.

Konvensjonell kateterbasert angiografi er en invasiv prosedyre der et kateter føres inn i et arterie eller vene og kontrast injiseres slik at røntgenfluoroskopi og ofte digital subtraksjon gir detaljerte bilder av blodkarene. Denne metoden brukes både diagnostisk og som grunnlag for endovascular behandling, som stenting eller embolisering. Digital subtraksjon angiografi (DSA) forbedrer bildedetaljer ved å fjerne bakgrunnsskader og gjøre karene tydeligere.

Non-invasiv angiografi omfatter CT-angiografi (CTA) og MR-angiografi (MRA). CTA bruker computertomografi sammen med injisert kontrast for å fremstille tre-dimensjonale karbilder, mens MRA benytter magnetisk resonans og ofte enten kontrastmidler eller teknikker uten kontrast. Disse modalitetene har blitt viktigere i akutte og planlagte kliniske situasjoner, og de gir ofte raskere eller mindre invasiv evaluering av hjerne, hjerte og perifere kar.

Indikasjoner inkluderer evaluering av aneurysmer, arteriovenøse fistler, stenoser eller occlusioner i hjerne-, hjerte- og perifere kar; planlegging av intervensjoner, diagnose av smerter knyttet til vene- eller arterieproblemer, og overvåkning etter behandling. Risikoer ved angiografiske metoder omfatter allergiske reaksjoner mot kontrastmiddel, nefropotens, vaskulær skade og strålingseksponering ved røntgenbaserte teknikker.