Altruistiske

Altruistiske beskriver handlinger, motiver eller egenskaper som tar sikte på å hjelpe andre, ofte uten forventning om personlig gevinst. Begrepet brukes innen psykologi, etikk og sosiologi for å beskrive prosesser der enkeltpersoner viser omsorg eller tilbyr ressurser til andre.

Ordet stammer fra fransk altruiste og engelsk altruism, som i sin tur kommer fra latin alter «annen». I norsk brukes altruistisk (adj.) og altruisme (substantiv). Altruistiske handlinger kan være frivillig arbeid, donasjoner, redningsinnsats, eller omsorg for familiemedlemmer uten kompensasjon, men også små, daglige gestus som å gi plass i kø eller dele kunnskap.

Teoretisk skille: psykologisk altruisme refererer til motivasjonen om å hjelpe ut fra empati eller empatisk bekymring, antatt å være altruistisk fordi den ikke primært søker egen vinning. Etisk-altruistiske posisjoner hevder at en person plikter å bidra til andres velferd, selv om det medfører kostnader. Motstandere peker på at mange tilsynelatende altruiske handlinger også har egenprestasjons- eller reputasjonsmotiver.

Funn i forskningen viser at altruistiske atferder ofte er påvirket av situasjonelle faktorer, empati og sosiale normer. I samfunnet fremmes altruistiske handlinger gjennom frivillighet, veldedige organisasjoner og offentlige programmer som oppmuntrer til donasjoner og frivillig arbeid. I biologi og evolusjonsteori diskuteres altruistisk atferd gjennom begreper som slektskapsutvalg (kin selection) og gjensidighetsbasert samarbeid.