Adopsjonskurver

Adopsjonskurver er grafiske framstillinger av hvordan en ny innovasjon, praksis eller teknologi tas i bruk i en befolkning over tid. Ofte viser de en kumulativ andel adoptere mot tid, og kurven har i praksis en S-form: langsom begynnelse, deretter en rask vekst, og til slutt metning når de mest mottakelige allerede har tatt i bruk.

Konseptet ble formulert innen Diffusion of Innovations, lansert av Everett Rogers. Rogers deler adoptere inn i fem kategorier: innovatører, tidlige adopterere, tidlige majoriteten, sene majoriteten og etterslenger. Denne inndelingen hjelper til å forklare hvordan ulike grupper bidrar til bred spredning av en ny idé.

Faktorer som påvirker adopsjon inkluderer relativ fordel, kompatibilitet med eksisterende verdier og behov, kompleksitet, prøvbarhet og observérbarhet, samt kommunikasjonskanaler og sosiale nettverk.

Bruk av adopsjonskurver omfatter markedsføring og produktlanseringer, evaluering av teknologiadopsjon i næringsliv og offentlig sektor, og planlegging av produksjon og infrastruktur. I mange tilfeller brukes Bass-modellen som en matematisk tilnærming for å beskrive ordren av ny adopsjon gjennom påvirkning og ord-om-bekjenthet.

Begrensninger inkluderer at virkelige mønstre ofte avhenger av kontekst, nettverk og kulturelle faktorer. Kurven forenkler ofte komplekse sosiale prosesser, og prediksjoner kan være usikre eller situasjonsavhengige.

Et eksempel er spredningen av bredbåndinternettsdekning eller elektriske kjøretøy, hvor adopsjonsmønstre følger et S-formet forløp med tidlige adopterere og senere majoritet.