øyelokkene

Øyelokkene er hudfoldene som beskytter øynene. De består av et øvre og et nedre øyelokk som dekker den fremre delen av øyeeplet og bidrar til å distribuere tårefilmen over øyets overflate. Den ytre delen av øyelokkene er hud og muskler, mens den indre delen vender mot øyet og består av konjunktiva.

Anatomi: Den fremre lamella består av hud og orbicularis oculi, mens den bakre lamella består av tarsalplaten og konjunktiva. Tarsalplatene gir øyelokkene form og stivhet, mens Meibomske kjertler i disse platene produserer lipider som stabiliserer tårefilmen. Langs margen ligger øyevippene og kjertler av Zeis og Moll rundt hårsekkene. Den indre overflaten er kledd av konjunktiva.

Funksjon: Øyelokkene beskytter mot skader og tørke, og blinking fordeler tårefilmen, fukter øyet og fjerner fremmedlegemer. Øyelokkene lukkes under søvn, og reagerer ved lys og irritasjon for å beskytte øyet.

Nervøs inn- og bevegelse: Lukkingen av øynene drives av orbicularis oculi, innervert av ansiktsnerven (n. VII). Hevingen av øvre øyelokk skyldes m. levator palpebrae superioris (n. III) og, til en viss grad, Müllers muskel (sympatisk). Sensorisk tilførsel til øyelokkene kommer primært fra den ophtalmiske grenen av n. trigeminus (V1).

Vanlige lidelser: Blefaritt er en inflammatorisk tilstand i øyelokkene; meibomsk kjertel-dysfunksjon kan gi tørre øyne. Chalazion (en cyste i kjertelen) og hordeolum/stye (infeksjon i øyelokkjertler) er andre vanlige tilstander. Ptose er en senkning av øyelokket og kan skyldes skade eller aldring; entropion og ectropion beskriver innover- eller utovervending av øyelokkmargen.

Behandling og forebygging: Øyelokk-hygiene, varme kompresser og forsiktig rensing er grunnleggende. Infeksiøse tilstander behandles med passende antimykotiske eller antibakterielle midler, mens inflammatoriske tilstander kan kreve lokal eller systemisk behandling. Blepharoplasty kan fjerne overflødig hud eller fett for å forbedre synsfeltet; kirurgisk behandling av ptose og andre lidelser kan være aktuelt ved behov.