Ørkenmiljøer

Ørkenmiljøer, også kjent som ørkener, er områder som mottar svært lite nedbør. Denne mangelen på vann er den definerende egenskapen som skiller ørkener fra andre biomer. Nedbørsmengden er vanligvis under 250 millimeter per år, selv om dette kan variere noe avhengig av definisjon. Temperaturer i ørkener kan være ekstreme, med store svingninger mellom dag og natt, og mellom sommer og vinter. Noen ørkener er varme hele året, mens andre kan oppleve frost om vinteren.

Vegetasjonen i ørkener er tilpasset tørre forhold. Vanlige planter inkluderer sukkulenter som kaktus og aloe, som lagrer vann i sine tykke stengler og blader. Andre planter har dype rotsystemer for å nå grunnvannet, eller små, voksbelagte blader for å redusere vanntap gjennom fordampning. Mange ørkenplanter har også utviklet mekanismer for å overleve lange perioder med tørke, som å gå i dvale eller slippe bladene.

Dyrelivet i ørkener er like tilpasset de strenge forholdene. Mange dyr er nattaktive for å unngå den sterkeste varmen, og de kan finne ly i huler eller under jorden. Dyr som kameler er spesielt kjent for sine tilpasninger til ørkenen, som evnen til å lagre fett i pukkelen, noe som kan metaboliseres til vann. Andre ørkendyr har effektive nyrer som minimerer vanntap gjennom urin, eller de får mesteparten av sitt vann fra maten de spiser. Eksempler på ørkendyr inkluderer gnagere, reptiler som slanger og øgler, og ulike insektarter. Ørkenlandskapet kan variere fra sanddyner til steinete sletter og fjell.