viskøsitet

Viskositet er et mål på en væskes indre motstand mot flyt. Den dynamiske viskositeten η beskriver hvor mye kraft som må til for å få en væske til å gli langs en flate med en gitt skjærhastighet. SI-enheten er pascal-sekund (Pa·s). Den kinematiske viskositeten ν er η delt på tettheten ρ og måles i kvadratmeter per sekund (m^2/s). 1 Pa·s tilsvarer 1000 mPa·s, og 1 mPa·s er lik 1 centipoise (cP). For vann ved omkring 20 °C er η omtrent 1,0 mPa·s og ν omtrent 1,0×10^-6 m^2/s. Viskositeten varierer betydelig med temperatur og trykk; de fleste væsker blir mindre viskøse når temperaturen øker.

Newtonianske væsker følger en konstant viskositet uavhengig av skjærhastigheten. Ikke-newtonianske væsker har viskositet som varierer med skjærhastigheten: skjærtynning (viskositeten avtar med økende hastighet, som i ketchup og melk), skjærtykkelse (viskositeten øker med hastighet), og flytende stoffer med jamn innføring av yield-styrke som Bingham-plaster. Flere ikke-newtonianske væsker viser også tidsavhengig endring (tixotropi eller rheopeksi).

Måling av viskositet foregår med viskositetsmålere, som kapillærviskometre (for eksempel Ostwald, Ubbelohde) og roterende viskometre. Viskositet er sentral i tekniske anvendelser som smøring, væsketransport, polymer- og matbehandling, samt i biomedisin, hvor blodets viskositet påvirker sirkulasjon og helse.