venstretilhøyre

Venstre til høyre, eller venstre-høyre-spekteret, er en måte å plassere politiske posisjoner og aktører langs en kontinuum fra venstre til høyre. Begrepet oppstod i den franske nasjonalforsamlingen etter den franske revolusjonen, der representanter som ønsket reformer satt til venstre og de som ønsket å bevare tradisjonelle institusjoner satt til høyre. Siden har venstre-høyre-spekteret blitt et grunnleggende analyseverktøy i politisk forskning og journalistikk i mange land.

I praksis brukes det for å beskrive ulikheter i økonomisk politikk (omfordeling, skatt, offentlig sektor, statlig eierskap) og i sosiale eller kulturelle spørsmål (personlige friheter, innvandring, nasjonal identitet). Venstre er vanligvis assosiert med større offentlig innblanding og sterkere velferdsordninger, mens høyre ofte forbindes med markedsbaserte løsninger, lavere skatt og mindre statlig inngripen. Mange studier bruker venstre-høyre som en sentral dimensjon, samtidig som det også analyseres langs andre dimensjoner som autoritet–liberalisme eller globalisme–localisme.

Modellen har begrensninger: politikken er ofte sammensatt, og mange partier og bevegelser plasserer seg midt på eller beveger seg over tid. Den kulturelle og historiske konteksten påvirker hva som anses som venstre eller høyre. I norsk språkbruk refereres venstre-høyre vanligvis til som et forenklet rammeverk for å diskutere politikk, selv om enkeltposisjoner kan variere mellom land og perioder.