velgerpreferanser

Velgerpreferanser er de holdninger og vurderinger som ligger til grunn når velgere velger hvilket parti eller hvilken kandidat de stemmer på. Begrepet omfatter både langsiktige identitetsbetingede preferanser, som partiinntilling og trofasthet mot et politisk merke, og kortsiktige, situasjonsavhengige vurderinger av konkrete policyalternativer og kandidater. Velgerpreferanser må ses i lys av både individuelle egenskaper og politiske kontekster.

Flere faktorer påvirker velgerpreferanser. Demografi som alder, kjønn, utdanning og inntekt kan være korrelert med visse partilidelser eller prioriteringer. Etnisk og religiøs identitet, region og urban/rural tilknytning kan også forme hvilke saker som anses som viktigst. Politisk sosialisering, medier, familie og vennevalg bidrar til å utvikle og endre preferanser over tid. Individuelle vurderinger av partienes politikk, ledere og styringserfaring, samt forventninger til fremtidig utvikling, spiller betydelige roller. Partilateralitet og tillit til institusjoner fungerer ofte som sterkt rammeverk for beslutningen.

Forskning på velgerpreferanser bruker meningsmålinger, eksperimenter og kontekstuelle analyser for å måle hva som driver stemmegivningen, samt hvordan preferanser endres i response til kampanjer, kriser eller skiftende politiske realiteter. I flerpartisystemer kan strategisk stemmegivning og merkebevægelser være særlig innflytelsesrike, mens majoritetssystemer ofte forsterker partidelekter og lojalitet.