vekstpoleteorien
Vekstpoleteorien er en teori innen regional utvikling og økonomisk geografi som hevder at langsiktig vekst kan stimuleres ved å konsentrere investeringer og aktivitet i ett eller flere vekstpoler – områder som fungerer som kraftsentra for regional utvikling. Veksten forventes å smitte over til omkringliggende områder gjennom direkte og indirekte koblinger, kunnskapsstrømmer og økt etterspørsel.
Teorien ble utviklet på 1950-tallet, ofte tilskrevet franske økonomer som François Perroux, som beskrev vekstpole som
Vekstpoleteorien legger vekt på at polene må være dynamiske knutepunkter for kapital, arbeidskraft, infrastruktur og institusjoner.
Kritikk inkluderer at teorien kan være for forenklet og avhengig av riktig utvalgte poler og konjunkturer.
I dag ses vekstpoleideen ofte som et historisk utgangspunkt for regional policy, mens nyere tilnærminger i