vekstformer

Vekstformer, eller veksthabit, betegner i botanikk den karakteristiske måten en plante vokser på i rommet. De beskriver plantens overordnede form, høyde og hvordan den bruker støtte, lys og plass. Vekstformen er viktig for identifikasjon, økologi og landskapsbruk, og varierer mye mellom arter og miljø.

De vanligste hovedgruppene er trær, busker, urter og klatreplanter. Trær har vanligvis en enkelt hovedstamme og blir relativt høye, mens busker består av flere støttestammer og ofte er lavere. Urter er ikke-vedaktige planter som ofte har kortere livsløp og mindre ved, og kan være både årlige og flerårige. Klatreplanter vokser ved å bruke støtte som treer, byggverk eller andre planter, og de kan være slyngende eller hengende. Innenfor hver gruppe finnes variasjon i habit, for eksempel oppreiste, liggende eller krypende vokseformer.

Habitene deles også inn etter hvordan plantene står i rommet: oppreiste planter vokser rett opp eller nesten rett opp; decumbente planter starter oppreist men legger seg nedover; krypende planter vokser flatt langs bakken; og klatreplanter bruker støtte for å nå større høyder. Noen arter skifter form avhengig av vekstforholdene, som lysintensitet og tilgjengelig støtte.

Vekstformer har praktisk betydning i landskapsdesign, skogforvaltning og bevaringsarbeid, fordi de påvirker plantevalg, plassering, beskjæring og forventet utvikling i natur- og kulturmark.