veifasiliteter

Veifasiliteter er fasiliteter langs veinettet som er beregnet på å støtte bilister og reisende gjennom å tilby hvile, service og informasjon. De er ofte plassert langs motorveier og hovedveier og kan variere i størrelse og tilbud avhengig av trafikkmengde, region og eierforhold.

Vanlige typer veifasiliteter inkluderer hvileplasser eller serviceområder med parkeringsplasser, toaletter, rasteplasser, piknikområder og tilgang til mat og dagligvarer; drivstoff- og ladeinfrastruktur samt verksteds- eller bilservicefunksjoner. Mange steder har også telefoner eller nødtelefoner, informasjonstavler med kart og veiforhold, belysning og overvåkning av sikkerhetshensyn. Tilgjengelighet for rullestolbrukere og andre funksjonshemmede blir mer fokusert i moderne anlegg.

På norske veier er planlegging, bygging og vedlikehold av vei- eller serviceområder i stor grad en oppgave for Statens vegvesen, ofte i samarbeid med andre offentlige eller private operatører. Utforming og plassering følger nasjonale retningslinjer som vektlegger trafikksikkerhet, tilgjengelighet, renhold og miljøforhold, inkludert resirkulering og avfallshåndtering. I økende grad integreres ladeinfrastruktur for elektriske kjøretøy, og noen steder tilbyr betalingsterminaler eller abonnementsløsninger.

Betydningen av veifasiliteter ligger i å avlaste førerens tretthet og forbedre sikkerhet og komfort under lange reiser. Godt utformede fasiliteter kan bidra til planlagte pauser, tilgjengelighet i avsidesliggende områder og støtte lokalt næringsliv gjennom servicepunkter.

Tilgjengelighet og kvalitet på veifasiliteter varierer mellom land, region og veisystemet, og de er oftest mer omhyggelig utformet på hovedveier og motorveier enn på mindre lokalsamfunnsveier.