vannløsning

Vannløsning er en homogen blanding der vann er løsningsmiddel og et eller flere stoffer er oppløst i vannet. I en vannløsning er løstemolekyler eller ioner jevnt fordelt og løsningen har en felles kjemisk sammensetning gjennom hele blandingen. Vanlige eksempler er natriumklorid (bordsalt) oppløst i vann og glukose oppløst i vann.

Egenskaper som konsentrasjon, temperaturavhengighet og ledningsevne varierer med typen og mengden av løst stoff, og med temperatur. Oppløseligheten av de fleste faste stoffer øker med temperatur, mens gasser ofte blir mindre løselige ved høyere temperaturer. Konsentrasjonen av et vannløselig stoff kan beskrives på flere måter, for eksempel molaritet (mol av løst stoff per liter løsning), molalitet (mol per kilo løsningsmiddel), masseprosent eller molfraksjon.

Løste stoffer deles ofte inn i elektrolytter og ikke-elektrolytter. Elektrolytter dissosierer i vann og leder elektrisk strøm (for eksempel natriumklorid). Ikke-elektrolytter dissosierer ikke til ioner og leder strøm dårligere (for eksempel glukose). Dette påvirker løsningens ledningsevne og muligheten for å gjennomføre visse kjemiske reaksjoner.

Bruksområder av vannløsninger omfatter laboratorieoppløsninger, medisiner og behandling, samt biologiske og miljømessige prosesser. Kroppsvæsker som blodplasma er komplekse vannløsninger med mange oppløste stoffer, og natrium- og kloridioner i plasma bidrar til osmotiske og fysiologiske prinsipper.