utjevningsmandater

Utjevningsmandater, også kalt nivåmandater eller kompenserende seter, er ekstra representasjonsplasser som brukes i enkelte proporsjonale valgordninger. Hovedformålet er å korrigere skjevheter som oppstår når mandater tildeles ut fra geografiske distrikt og ikke bare partienes samlede stemmetall. Gjennom utjevningsmandater skal parlamentets sammensetning bedre reflektere valgets nasjonale stemmeandel.

Slik fungerer det i praksis, generelt sett: Valgets distriktsmandater tildeles først basert på lokale valgresultater. Deretter fordeles utjevningsmandater på nasjonalt nivå til partier som har underforsyning i forhold til sin andel av de totale stemmene. Fant i prosessen velges utjevningsmandater til partier som oppfyller bestemte kvalifikasjonskriterier, ofte knyttet til en nasjonal terskel eller lokal representasjon. Hvilke metoder som brukes for fordeling av utjevningsmandater, varierer mellom land og systemer, og kan inkludere ulike beregningsmetoder som tar sikte på å oppnå proporsjonalitet på landsbasis.

Resultatet er at partier som har fått en relativt lavt andel av distriktsmandater kan få tildelt flere utjevningsmandater, og dermed øke andelen sine totalt sett. Dette bidrar til å gjøre valgresultatet mer representativt for velgernes samlede stemme. Det finnes variasjoner mellom land når det gjelder terskler, antall utjevningsmandater og de eksakte reglene for tildeling.