utilfredshet

Utilfredshet er et begrep som beskriver en tilstand av misnøye og uoppfylte forventninger, ofte knyttet til et opplevd avvik mellom faktiske forhold og individuelle behov eller standarder. Begrepet brukes i både hverdagslig og faglig språk og finner anvendelse i områder som psykologi, sosiologi, offentlige tjenester og markedsføring.

Etymologi og bruk: utilfredshet består av roten utilfreds- (å være ikke tilfreds) og suffikset -het som markerer en tilstand. I norsk brukes det ofte om utilfredshet med produkter, tjenester, forhold eller politiske og sosiale forhold.

I samfunnsvitenskapelig forskning ses utilfredshet ofte som en holdning eller reaksjon som oppstår når forventningene ikke møtes eller når oppfattet rettferdighet og kvalitet ikke oppnås. Måling skjer ofte via selvrapportering i spørreundersøkelser og ulike skalaer for tilfredshet og opplevd kvalitet.

Forholdet til beslektede begreper: utilfredshet avgrenser seg fra tilfredshet ved at den vurderer negative opplevelser, og fra skuffelse ved at den ofte er mer vedvarende eller systemisk enn kortvarige følelser av frustrasjon.

Eksempler på områder der utilfredshet er vanlig: i forbrukerforskning oppstår den når produkter eller tjenester ikke møter forventningene; i politikk og offentlig sektor reflekterer den bred misnøye med tilbud eller styring; i arbeidslivet er den knyttet til lav motivasjon og potensielt turnover.

Se også: tilfredshet, misnøye, skuffelse.