utgangsimpendanser

Utgangsimpendanser refererer til impedansen som ligger ved utgangen av en elektronisk kilde eller forsterker når den benyttes i små signalforhold. I den enkleste modellen kan utgangens oppførsel beskrives med en Thevenin-ekvivalent: en ideell spenningskilde V_th i serie med en impedans R_ut, som ofte omtales som utgangsimpendansen. Denne impedansen påvirker hvordan kilden leverer strøm og spenning til ulike laster.

Måling og karakterisering av utgangsimpendanse involverer vanligvis å måle spenningen ved åpnet krets (V_oc) og kortslutningsstrømmen (I_sc), og deretter beregne Z_ut = V_oc / I_sc. I praksis kan utgangsimpendansen være frekvensavhengig på grunn av parasittiske kapasitansen og induktanser i kretsen, noe som gjør at impedansen varierer med frekvens.

Betydning og anvendelse: En lav utgangsimpendanse er vanligvis ønskelig når kilden skal drive varierende last uten betydelig spenningsfall, for eksempel i effektforsterkere som driver høyttalere eller i presisjonsforsyninger. Høy utgangsimpendanse fører til større spenningsreduksjon ved belastning og dårligere effektgjennomgang. Impedansmatching mellom kilde og belastning påvirker effektfordeling og båndbredde; maks effektoverføring oppnås når lastimpedansen er lik kildens utgangsimpendanse i noen tilfeller, selv om andre krav ofte gjelder i praksis, som støy og stabilitet.

Typiske verdier varierer etter applikasjon: lydforsterkere har ofte lav utgangsimpendanse for å holde spenningen konstant mot ulike høyttalere, mens andre kilder kan ha høyere inntrådbar impedance avhengig av design. Utgangsimpendanser måles og vurderes i designfasen for å sikre kompatibilitet og stabilitet i hele frekvensområdet.