urokkelig

Urokkelig er et norsk adjektiv som beskriver noe som ikke lar seg rokke eller forandre lett, enten i fysisk forstand eller i overført betydning. Det kan brukes om objekter som står fast i terrenget, og om personer, holdninger eller beslutninger som står fast under press.

Opprinnelsen antas å være en sammensetning av prefikset u- og et ord som beskriver bevegelse, slik at urokkelig bokstavelig betyr 'ikke i stand til å rokke'.

Bruksområde: Fysisk betydning: et urokkelig fjell står stabilt og står imot kreftene rundt seg. Overført betydning: en urokkelig beslutning, en urokkelig tro eller prinsipp tilsvarer noe som ikke lett kan endres eller overvinnes.

Nomen: urokkelighet betegner egenskapen å være urokkelig. Eksempler: "Hennes urokkelighet imponerte teamet."

Eksempler: "Fjellene var urokkelige mot stormen." "Han viste en urokkelig beslutning om å fortsette." "Hennes urokkelige tro ga henne håp."

Se også: stødig, fast, bestemt, uforanderlig.