triaxialkompresjon

Triaxialkompresjon er en laboratorietest brukt for å karakterisere mekaniske egenskaper til jord, berg og andre faste materialer under et triaxialt stressforhold. Prøven er vanligvis en sylinderformet prøve som plasseres i en triaxialcelle og omgis av en membran. Konfinert trykk (sigma3) påføres isotropt rundt prøven, mens en aksial last øker sigma1 til prøven svikter. Målet er å få en kontrollert forhold mellom konfinert trykk og deviatorisk stress for å bestemme styrkeegenskaper og elastiske parametere.

Oppsettet innebærer typisk en konfigurasjon der konfineringstrykk opprettholdes av fluid, og hvor aksial belastning og avbilding av deformasjon måles. Det finnes flere varianter av triaxialtest, deriblant drained (CD), consolidated undrained (CU) og unconsolidated undrained (UU). I drained- tester tillates avløp av vann eller porevann mellom lasteningene, slik at poretrykket forblir lavt og konstant. I undrained- tester tillates ikke avløp, noe som gjør poretrykket aktivt og påvirker effektivt trykk.

Dataene tolkes ofte med Mohr-Coulomb-framstillingen. Av de målte kurvene trekkes shearstyrkeparametrene c’ (konsistens-kohe) og φ’ (friksjonsvinkel) fra feilstudiet, og forholdet mellom sigma1 og sigma3 gir styrkekurven. Prøven kan også gi elastiske parametere som Youngs modulus og Poissons tall fra den elastiske delen av kurven.

Triaxialkompresjon er et standardverktøy i geoteknikk og ber som bidrar til å vurdere jordstabilitet, kvikkleire, fundamentdesign og bergmekaniske properties under forskjellige vanninnhold og dreneringsforhold.

---