transmisjonstap

Transmisjonstap er reduksjonen i signalnivå eller effekt når et signal frakobles gjennom en overføringsvei eller et materiale. Begrepet brukes bredt og måles vanligvis i desibel (dB). Tap kan skyldes elektriske, optiske eller akustiske mekanismer, og avhenger av frekvens, lengde og egenskaper ved media eller komponenter.

Innen elektronikk og telekommunikasjon beskriver transmisjonstap hva som skjer med signalet når det går gjennom kabler, kontakter, filtre og andre komponenter. Kilder til tap inkluderer resistans i ledere, dielektriske tap i isolasjon, tap i skjøter og kontakter, samt feilimpedans som fører til refleksjoner. Frekvens og kabeltype påvirker tapet betydelig. I trådløs kommunikasjon ligger en viktig del av tapet i fri sone-forsvinningsberegninger (free-space path loss), som øker med avstand og frekvens. For fiberoptiske lenker måles transmisjonstap som optisk tap per kilometer (dB/km) og påvirker behovet for forsterkning og forsterkerplassering.

Innen akustikk refererer transmisjonstap til hvor mye lyd som hindres i å passere gjennom en barriere, og brukes for å vurdere lydisolasjon i bygninger og veier. TL uttrykkes i desibel og avhenger av materiale, tykkelse, tetthet og frekvens. Jo høyere TL, desto bedre lydisolasjon har riktig barriere.

Transmisjonstap er derfor et sentralt parameter i planlegging av kommunikasjonslenker og bygningsakustikk, og brukes for å beregne nødvendig forsterkning, kabellengder og materialvalg.